Vedovnen som beredskap ved strømbrudd – dette trenger du

Når strømmen går en kald januarkveld, merker du fort hvor avhengige vi er av den. Panelovnene blir kalde, varmepumpa stopper, og etter noen timer begynner kulda å krype inn fra ytterveggene. Har du vedovn, står du langt bedre rustet. En vedovn gir varme ved strømbrudd uten å trenge en eneste kilowattime – men bare hvis tørr ved, opptenning og lys er klart før det skjer.

Myndighetene ber i dag alle husholdninger om å kunne klare seg selv i en uke. For deg med vedovn er det meste av den jobben gjort lenge før uværet kommer: i vedskjulet, i vedkurven og i en liten beredskapskasse ved ovnen.

Vedovnen virker også ved strømbrudd

En vanlig vedovn trenger verken strøm eller nett. Den trenger ved, luft og en pipe som trekker. Det gjør den til en av de mest robuste varmekildene du kan ha i et hus. Flammene gir dessuten litt lys, og stua rundt ovnen blir naturlig samlingspunktet når resten av huset kjøles ned.

Sjekk likevel om din ovn har noe som går på strøm. Noen ovner har vifte eller elektronisk styring, og en pelletsovn trenger strøm for å virke. Finn ut hvordan ovnen din oppfører seg uten strøm før du står der i mørket.

Siden 2024 har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefalt at husholdningen kan klare seg selv i én uke – tidligere var rådet tre døgn. På sjekklisten deres står «ved – hvis du har vedovn eller peis». DSB råder deg også til å sørge for at ildsted og pipe er i god stand. En ovn med slitte pakninger eller en pipe ingen har sett på, er ikke noe å lene seg på i en krise.

Hvor mye ved bør du ha klar?

Det finnes ikke ett riktig svar, for forbruket avhenger av ovnen, huset og hvor kaldt det er. Et fornuftig utgangspunkt er å ha nok tørr ved til å bruke ovnen som hovedvarmekilde i en uke – samme tidsrom som myndighetene ber oss planlegge for.

Legg merke til ordet hovedvarmekilde. Mange fyrer til vanlig mest for kosens skyld om kvelden. Ved strømbrudd skal ovnen holde huset varmt hele døgnet, og da går det langt mer ved enn du er vant til.

Regn ut ditt eget forbruk

Den enkleste metoden er å telle. Neste gang det er skikkelig kaldt og du fyrer mye, noter hvor mange vedkurver eller sekker du bruker i løpet av et døgn. Gang med sju, og legg på litt ekstra, for strømbrudd kommer gjerne i den kaldeste og mest værharde perioden. Da har du et tall som passer ditt hus, ikke et gjennomsnitt fra noen andres.

Poenget er at denne mengden skal ligge klar hele vinteren – også i februar, når stabelen begynner å bli liten. Tenk på den som en egen reserve. Fyll heller på i god tid enn å la beredskapen brennes opp sammen med resten av veden.

Tørr ved – ellers hjelper det lite

Ved strømbrudd vil du ha mest mulig varme ut av hver kubbe. Da er fuktigheten alt. Fersk ved har typisk 40–60 % fukt, mens ved som skal i ovnen bør være nede i 15–20 %. Er den våtere, går mye av energien med til å koke bort vannet i veden i stedet for å varme opp rommet.

Fuktig ved gir dessuten mye røyk, sotete glass og mer beksot i pipa – akkurat det du ikke trenger når ovnen skal gå fra morgen til kveld i flere dager. Kløyvd ved som ligger luftig under tak, trenger normalt én sommer for å bli tørr, gjerne to for grove kubber eller dårlige forhold. Beredskapsveden må altså være på plass lenge før vinteren, ikke kjøpes inn den dagen uværet varsles.

Lett å nå – også i snø og mørke

Strømbrudd kommer sjelden en stille sommerdag. De kommer oftere med storm, tung snø eller ising, og gjerne om kvelden. Da betyr det mye hvor veden står og hvordan du kommer deg dit.

Kort og trygg vei. Jo nærmere døra vedlageret står, jo enklere er det å hente ved i sludd og mørke. Hold stien måkt og strødd.
Tak som tåler snø. Et bratt tak slipper snøen lettere, så du slipper å grave deg inn til veden etter et kraftig snøfall.
En åpen ende du alltid når. Sørg for at du kommer til veden fra en side som ikke fokker igjen.
Noe ved inne. Ha alltid en god kurv eller to inne eller i gangen, tørr og klar til bruk.

Hent heller inn ved mens det er lyst, enn å gå ut i mørke og storm. Og husk at veden inne ikke skal stå rett inntil ovnen – hold avstanden produsenten oppgir til brennbart materiale.

Beredskapskassa ved ovnen

Ved er det viktigste, men du trenger også det som skal til for å få fyr og se hva du gjør. Samle det på ett fast sted, så du finner det i blinde:

Fyrstikker eller lighter i en tett boks – gjerne flere enn du tror du trenger.
Opptenningsved – en kasse med finkløyvd, tørr ved og noen tennbriketter. Uten den blir det mye avispapir og lite fyr.
Lommelykt eller hodelykt med ekstra batterier. Hodelykt er gull når du skal bære ved med begge hender.
Arbeidshansker til veden og asken.
Metallbøtte med lokk til asken – mer om den under.
En radio på batteri, så du får med deg informasjon også hvis mobilnettet faller ut.

Sjekk også at røykvarslerne har batteri som virker. Når ovnen går dag og natt og folk sover i stua, er de viktigere enn ellers.

Fyr trygt når strømmen er borte

Det er lett å bli kreativ når det er kaldt. Noen ting skal du likevel aldri gjøre, og noen vaner blir ekstra viktige:

Ikke bruk utendørs varmekilder eller grill innendørs. Terrassevarmere, griller og lignende kan gi kullos (CO), en giftig gass du verken ser eller lukter.
Ikke overfyr for å ta igjen kulda. Fyll ikke ovnen til randen. Legg heller på to–tre kubber om gangen, og hold deg til mengden i bruksanvisningen. Gløder platene eller røykrøret, er det for mye.
Ta vare på asken. La den gjerne ligge et døgn i ovnen før du tømmer. Tøm i metallbøtte med lokk, og sett bøtta ute på ubrennbart underlag med god avstand til vegger. Aske kan holde på glør i flere døgn.
Vær forsiktig med levende lys. Mange tenner lys når strømmen går. Bruk heller lommelykt der du kan, og la aldri levende lys stå uten tilsyn.

Hører du kraftig dur i pipa eller ser gnister fra pipetoppen, kan det være pipebrann. Steng luftventilene, lukk ovnsdøra og ring 110.

Et vedskjul som del av beredskapen

God beredskap med vedovn handler mest om det som er gjort på forhånd: veden er tørket, den ligger der du når den, og du vet at det er nok. Et lager med tak over, luft rundt og avstand til bakken løser alle tre.

Et vedskjul i ekte tre fra Roverk har trykkimpregnert bunn, bratt og snøsikkert tak og åpne gavler, så du kan hente ved fra begge ender. Det finnes i tre størrelser, fra Liten med plass til rundt 1 000 liter stablet ved til Stor med rundt 5 000 liter. Vi leverer og monterer i Trondheim, Malvik, Melhus, Stjørdal, Klæbu og Heimdal – så beredskapsveden har et fast, tørt sted lenge før neste storm.