Opptenningsved – lag og lagre din egen tennved

Det er sjelden selve veden som gjør at det ikke vil ta seg opp i ovnen. Som regel er det opptenningsveden: pinnene er for grove, litt fuktige eller av feil treslag, og så ender du med en halv avis, mye røyk og en stue som er like kald etter et kvarter. God tennved er en liten ting, men det er den som avgjør om kvelden starter med klare flammer eller med irritasjon.

Den gode nyheten er at du kan lage det meste selv, av ved du allerede har. Det krever en øks, en kniv, en tørr høstdag – og et fast sted å lagre den, så den faktisk er tørr den dagen du trenger det.

Hva er god opptenningsved?

Opptenningsved har én jobb: å ta fyr raskt og gi nok varme til at de større kubbene kommer i gang. Da er det tre ting som teller.

Tynt. Jo tynnere pinnene er, jo raskere tar de fyr. Pinner omtrent på tykkelse med en tommel er et godt utgangspunkt, gjerne med noen enda tynnere spiler øverst.
Knusktørt. Ved som er god nok å fyre med, er ikke nødvendigvis god nok til opptenning. Tennveden bør være det tørreste du har i huset.
Lettantennelig treslag. Bartre som gran og furu er harpiksrikt og tar villig fyr. Gran tørker dessuten raskt, så den er ofte klar før bjørka.

Bjørk er en flott fyringsved, men den er tyngre å få fyr på i tynne pinner enn gran. Har du bare bjørk, går det fint – kløyv litt tynnere, så tar det seg. Det du vil unngå, er nyhogd ved og pinner som har ligget ute i regnet. De freser og ryker i stedet for å brenne, og da blir opptenningen en tålmodighetsprøve.

Never, fjærpinner og tyri

Noen gamle hjelpemidler slår fortsatt det meste du får kjøpt:

Bjørkenever brenner godt, også når det har trukket til seg litt fukt. Ta neveret fra veden du kløyver eller fra nedfalne trær – ikke skrell det av levende trær.
Fjærpinner er pinner der du spikker tynne spon nesten helt ned, men lar dem sitte fast. De tar fyr nesten like lett som papir.
Tyri er kvaerik furu, gjerne fra gamle stubber eller rundt kvistfester. Den lukter harpiks og brenner lenge. Litt tyri går langt.

Slik kløyver og spikker du tennved

Du trenger ikke et eget lass til opptenning. Plukk ut noen rette, kvistfrie kubber av gran eller furu fra stabelen – de kløyver seg lettest og jevnest.

Kløyv kubben i to, så i fire, med vanlig øks eller kløyveøks på kløyvestabben.
Bytt til en mindre øks når bitene blir smale. Sett eggen lett inn i endeveden, løft kubbe og øks sammen og slå dem ned mot stabben. Da slipper du å holde fingrene der eggen treffer.
Fortsett til du har pinner i ulike tykkelser – noen tynne som en blyant, de fleste litt grovere.
Ta noen av de tynneste og spikk fjærpinner med kniv. Skjær alltid bort fra deg, og hold den andre hånda bak eggen.

Lager du mye opptenning, finnes det også enkle kløyveringer: en ring med fast egg i midten, der du setter kubben oppi og slår på toppen med en klubbe. Det er både raskere og tryggere enn å holde smale biter med hånda.

Gjør jobben ute eller i en bod med god plass rundt deg, i godt lys og uten barn tett innpå. Hansker og vernebriller er lurt – flis og spon har en tendens til å fly.

Hvor mye opptenningsved trenger du?

Det finnes ikke ett riktig svar, fordi det avhenger av hvor ofte du fyrer og hvor stor ovnen er. Men regnestykket er enkelt å gjøre selv.

Én opptenning krever som regel en god neve med tynne pinner og litt never eller en fjærpinne. Tenner du opp hver kveld, blir det sju opptenninger i uka. Fyrer du bare i helgene, kanskje to eller tre. Holder du ovnen i gang hele dagen og bare tenner opp om morgenen, går det mindre enn du tror – resten av dagen legger du på glørne.

Det mest praktiske er å fylle en fast kasse eller bøtte, merke deg hvor lenge den varer, og justere derfra. Mange lager en stor porsjon opptenning samtidig som de kløyver om høsten, og fyller på fra den gjennom vinteren. Lag heller litt for mye enn for lite. Det er kjedelig å stå i gangen med øksa en mørk januarkveld fordi kassen er tom.

Lagre tennveden tørt – innerst i vedskjulet

Tynne pinner tørker raskt, men de tar også opp fukt raskt. En kasse med tennved som står åpent ute i høstværet, blir fort for fuktig til å gjøre jobben sin. Derfor fortjener opptenningen sin egen, faste plass.

Innerst, unna regn og snødrev. I et vedskjul med åpne gavler er det tørreste stedet gjerne midt i skjulet, lengst unna åpningene. En kasse oppå stabelen der, eller en enkel hylle du setter inn selv, fungerer godt.
Luftig, ikke tett. Bruk en trekasse med glipper, en kurv eller en gammel fruktkasse – ikke en tett plastboks med lokk. I tett emballasje kan fukt kondensere og bli liggende.
Over bakken. Aldri rett på jord eller betong. Fukten trekker opp nedenfra.
Lett å komme til. Sett kassen der du når den uten å flytte på stabelen, også når det er mørkt og glatt.

Det lønner seg også å ta inn en liten porsjon et par døgn før du skal bruke den. Da blir den romtemperert og enda tørrere. Men ikke la tennveden ligge tett inntil ovnen – hold den avstanden ovnsprodusenten oppgir til brennbart materiale.

Dropp tennvæsken

Tennvæske, rødsprit og lignende kan virke som en snarvei, men det hører ikke hjemme i en vedovn. Det gir en kraftig stikkflamme som er vanskelig å kontrollere, og væske som helles på glør kan antennes brått og slå ut av luka. Bensin skal aldri i nærheten av et ildsted.

Har du ikke nok tennved, er kjøpte tennbriketter av treull eller presset flis en bedre nødløsning enn væske. Men med tørre pinner, litt never og topptenning – opptenningen øverst, over kubbene – trenger du sjelden noe annet. Det brenner renere, ryker mindre og tar seg raskere opp. Skulle det likevel begynne å brenne der det ikke skal: kom deg ut og ring 110.

Et fast, tørt sted for både kubber og tennved

God opptenning handler om det samme som all annen ved: den må få tørke luftig, under tak, og holdes unna regn og snø. Når veden først ligger riktig, er det enkelt å sette av et hjørne til tennveden. Da slipper du å lete etter noe som tar fyr hver gang det er kaldt, og fyringen blir en vane i stedet for et prosjekt.

Roverk håndbygger vedskjul i ekte tre med trykkimpregnert bunn, bratt tak og luftet kledning, og du laster inn fra begge de åpne gavlene. Midt i skjulet, lengst fra åpningene, er et naturlig sted for opptenningskassen. Vi leverer og monterer i Trondheim, Malvik, Melhus og resten av Trondheimsområdet.