Snø på vedskjulet – tak, snølast og adkomst

Etter et skikkelig snøfall er det to ting du lurer på når du ser ut på vedskjulet: tåler taket dette, og kommer jeg meg fram til veden? Snø på vedskjulet er ikke noe problem i seg selv. Men tung snø på et tak med for lite fall, snødrev inn i stabelen og en sti som gror igjen kan gjøre vinteren unødvendig tungvint.

Her ser vi på hva som skjer med snøen på og rundt skjulet, når du bør gjøre noe med den, og hvordan du plasserer og bruker skjulet så du slipper mest mulig måking.

Snø på vedskjulet: derfor er et bratt tak best

Takvinkelen er det viktigste enkeltgrepet mot snøproblemer. På et flatt eller slakt tak blir snøen liggende og bygger seg opp lag på lag gjennom vinteren. På et bratt tak glir den av når den blir tung nok, eller når sol og mildvær løsner den fra underlaget.

Det gir to fordeler. Konstruksjonen får mindre last å bære over tid, og det blir mindre smeltevann som blir liggende på taket og finner veien ned i stabelen. Et tak med for lite fall kan også gi dryppvann og is langs kantene når snøen smelter om dagen og fryser igjen om natta.

Ulempen med et bratt tak er at snøen havner et sted – på bakken langs sidene. Det er greit å vite når du bestemmer hvor stien din skal gå.

Ta gjerne en titt på taket før snøen kommer. Løv, kvister og mose som blir liggende, kan gjøre at snøen henger igjen i stedet for å gli. En rask runde med feiekosten om høsten gjør at taket fungerer slik det er tenkt hele vinteren.

Snølast – når bør du måke av taket?

Hvor mye snø et tak tåler, avhenger av konstruksjonen. Hvor mye snø som kommer, varierer med hvor i landet og hvor høyt over havet du bor. Det finnes derfor ingen enkel regel for hvor mange centimeter som er for mye. Men noen situasjoner er verdt å følge med på:

Våt og tung snø. Et lag med våt snø veier langt mer enn like mye lett nysnø.
Regn på snø. Kommer det regn eller mildvær etter et stort snøfall, trekker snøen til seg vann og blir mye tyngre.
Snø som ikke glir. Har snøen frosset fast og blir liggende, bygger den seg opp for hvert nye snøfall.
Tegn på belastning. Ser du at taket bøyer seg, at det sprekker i treverket eller at noe har forskjøvet seg, skal snøen ned.

Måk fra bakken med en snørake eller et langskaftet redskap, ikke ved å klatre opp. Et lite skjul er ikke laget for å bære en voksen person i tillegg til snøen, og et glatt tak er farlig å stå på. Stå heller ikke rett under takkanten når snøen kan gli – også et lite tak kan slippe et tungt flak. Hold barn unna der takraset lander, både når du måker og når de leker i snøhaugene rundt skjulet.

Snødrev inn i gavlene

Et godt vedskjul har åpne gavler og luftet kledning, fordi veden trenger gjennomtrekk for å holde seg tørr. Baksiden av medaljen er at fin, tørr snø kan føyke inn når det blåser. Litt snø på de ytterste kubbene er ikke farlig. Børst den av før du bærer veden inn, så slipper du smeltevann på gulvet og ved som freser i ovnen.

Det du vil unngå, er at snø pakker seg inn i stabelen og smelter der over tid. Det gir fuktig ved akkurat i perioden du fyrer mest. Den beste medisinen er plassering:

Gavlene på tvers av vinden. Finn ut hvor snøværet pleier å komme fra hos deg, og plasser skjulet slik at en langside tar imot vinden, mens gavlåpningene peker på tvers av den.
Se hvor fonnene legger seg. Snø samler seg gjerne i le bak hus, hekker og gjerder. Står skjulet midt i en fast fonn, må du grave deg inn hver gang det har blåst.
Hent fra gavlen i le. Har skjulet åpning i begge ender, kan du ta ved fra den siden som er mest skjermet når det står på som verst.
Stable litt innenfor kanten. La de ytterste kubbene i gavlen stå et lite stykke inn fra åpningen. Da lander mesteparten av snødrevet på bakken eller bunnen, ikke inne i stabelen.

Ikke dekk til åpningene

Når det fokker inn snø, er det fristende å henge en presenning over gavlen. Det løser ett problem og skaper et nytt. Presenningen stenger gjennomtrekken som holder veden tørr, og under duken kan fukt kondensere og bli liggende. I tillegg blir den tung av snø og is, rives løs i vinden og er vanskelig å få av når du trenger ved.

Er snødrevet et stort problem, er det bedre å flytte skjulet til en mer skjermet plass før neste vinter, eller sette opp en levegg et stykke unna gavlen, slik at vinden brytes uten at lufta stenges ute. Det viktigste er at skjulet får puste – også når det er vinter.

Måk en sti – og tenk på hvor snøen havner

Den beste vedstabelen hjelper lite hvis du må vasse i snø til knærne for å komme til den. Gjør stien til skjulet til en fast del av måkerunden, på samme måte som inngangspartiet.

Måk fram til gavlen du bruker. Det holder med en sti som er bred nok til at du kan bære en vedkurv eller trekke en kjelke.
Ikke legg snøen inntil skjulet. Snø som måkes opp mot veggene stenger lufta i bunnen, og når den smelter om våren, blir bunnen av stabelen stående i sørpe og vann.
Unngå takraset. La stien gå inn mot gavlen, ikke langs langsiden der snøen fra taket lander.
Strø når det blir glatt. En bøtte med sand eller grus ved skjulet er en enkel måte å unngå fall med armene fulle av ved.
Pass på brøytekanten. Står skjulet nær innkjørselen, kan brøyteskjæret eller snøfreseren kaste snø mot det. Gi beskjed til den som brøyter, og ta det med i vurderingen når du plasserer skjulet.
Sørg for lys. En hodelykt eller en enkel utelampe gjør vedhentingen tryggere i mørketida.

Mange tar også inn et par dagers forbruk før et varslet snøvær. Da har du tørr ved inne når det står på som verst, og kan måke i ro og fred dagen etter.

Et vedskjul bygget for trøndersk vinter

I Trondheimsområdet veksler vinteren ofte mellom kulde, våt snø og mildvær – akkurat den kombinasjonen som gir tunge tak, is og snø som smelter inn i stabelen. Da betyr takvinkel, plassering og luft mer enn noen presenning.

Roverk Ved er håndbygget i ekte tre med et bratt, snøsikkert tak, trykkimpregnert bunn og åpne gavler, så du kan laste inn og hente ved fra begge ender. Vi leverer og monterer i Trondheim, Malvik, Melhus, Stjørdal, Klæbu og Heimdal – se våre vedskjul med bratt, snøsikkert tak hvis du vil ha et skjul som er klart for vinteren.