Tips & guider

Beksot og pipebrann – slik unngår du det

Roverk Ved ved en moderne bolig med mørkbeiset panel – tørr ved fra eget vedskjul gir mindre beksot og lavere risiko for pipebrann

Beksot er et svart, blankt og tjæreaktig belegg som legger seg innvendig i pipa når veden ikke brenner rent. Det ser uskyldig ut, men det er brennbart, og pipebrann skyldes oftest nettopp beksot. Den gode nyheten er at du selv har mye av kontrollen. Beksot kommer i hovedsak av to ting: fuktig ved og fyring med for lite luft.

Her går vi gjennom hva beksot er, hvordan det dannes, hvordan du kjenner igjen en pipebrann og hva du gjør hvis det skjer – og hvordan du fyrer slik at pipa holder seg ren.

Hva er beksot?

All fyring lager sot. Vanlig sot er tørr og løs, nesten som støv, og feieren børster den ut uten store problemer. Beksot er noe annet. Det er en hard, glinsende skorpe – mange beskriver den som størknet tjære – som setter seg fast på innsiden av pipeløpet og er vanskelig å få bort.

Problemet er at beksot kan ta fyr. Bygger det seg opp et tykt lag, kan en kraftig fyring eller en gnist være nok til at belegget antennes. Da brenner det inne i selve pipa, med svært høy temperatur. Det er det vi kaller pipebrann.

Slik dannes beksot

Røyken fra en vedovn inneholder vanndamp og gasser som ikke har brent opp. Så lenge røyken er varm, følger det meste med ut av pipa. Men når røyken er kald og fuktig, kondenserer en del av det på den kalde pipeveggen og blir liggende igjen. Lag på lag blir det til beksot.

Det er særlig to vaner som gir kald, fuktig røyk.

Fuktig ved

Fersk ved har typisk 40–60 % fukt, mens ved som skal i ovnen bør være nede i 15–20 %. Fyrer du med for våt ved, går mye av varmen med til å fordampe vannet. Brannen blir kald, røyken blir våt, og pipa får mer beksot. Du kjenner det igjen: det freser og syder i ovnen, glasset blir svart, og varmen uteblir.

Kvelt fyring

Den andre synderen er å skru lufta ned for langt. Typisk skjer det når ovnen fylles opp og strupes for at det skal «vare natta». Veden ulmer i stedet for å brenne, temperaturen faller, og mye uforbrent røyk går opp i pipa. Det kan føles sparsommelig, men det er en av de sikreste måtene å bygge opp beksot på.

Verst er kombinasjonen. Fuktig ved i en strupet ovn gir mest beksot på kortest tid.

Opptenningen er også et sårbart øyeblikk. Pipa er kald når du tenner, og jo lenger det ryker før flammen tar seg opp, jo mer av røyken kondenserer på veien ut. Derfor lønner det seg å få opp varmen raskt, med tørr, finkløyvd opptenningsved og lufta godt åpen de første minuttene.

Tegn på pipebrann

En pipebrann er sjelden vanskelig å legge merke til. Typiske tegn er:

Merker du ett eller flere av disse mens ovnen er i bruk, skal du handle med en gang. Ikke vent og se om det gir seg av seg selv. En pipebrann kan spre seg til konstruksjonen rundt pipa.

Slik gjør du ved pipebrann

Følg rådene fra brannvesenet og DSB, i denne rekkefølgen:

  1. Steng lufttilførselen. Lukk ventilene eller luftinntaket på ovnen, og lukk ovnsdøra.
  2. Ring 110. Si at det er pipebrann og hvor du bor, og la brannvesenet slukke.
  3. Følg med på huset. Gå langs pipa på loftet, ved etasjeskillene og i kjelleren, og se etter røyk eller varme.
  4. Kom deg ut hvis det blir farlig. Få med alle i huset, og vent på brannvesenet ute.
Ikke hell vann i ovnen eller ned i pipa. La brannvesenet ta seg av slukkingen.

Når brannen er over, er det fristende å fyre opp igjen for å få varmen tilbake. Ikke gjør det. Etter en pipebrann skal feieren sjekke pipa før ovnen tas i bruk igjen. Pipa kan ha fått skader du ikke ser utenfra.

Slik forebygger du beksot

Det meste handler om å fyre varmt og rent, med ved som er klar for det:

Har du en eldre ovn, er det verdt å vite at ovner produsert etter 1998 regnes som rentbrennende og slipper ut langt mindre svevestøv. Det er ikke påbud om å bytte, men god forbrenning er bra for både pipa og nabolaget, uansett hvilken ovn du har.

Feiing og tilsyn – og hva du kan se etter selv

Det er feieren som ser inn i pipa, og brannvesenet som har ansvaret for feiing og tilsyn. I Trondheim og Malvik er det Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT), i Melhus Gauldal Brann og Redning og i Stjørdal Værnesregionen brann- og redningstjeneste. Besøket varsles som regel på forhånd, ofte på SMS.

Hvor ofte feieren kommer, vurderes ut fra risiko, så det er ikke nødvendigvis hvert år. Din jobb er å gjøre besøket enkelt: sørg for at sotlukene er tilgjengelige og at takstigen eller stigen er godt sikret.

Mellom besøkene kan du følge med selv. Ser du blankt, svart belegg i sotluka, kjenner du skarp tjærelukt fra pipa, eller har du fyrt mye med fuktig ved, er det lurt å ta kontakt med brannvesenet der du bor. De kan vurdere om pipa bør sjekkes.

Har du satt inn en ny ovn eller et nytt ildsted, skal det også meldes til kommunen eller brannvesenet – i Trondheim til TBRT. Spør dem hva som gjelder for akkurat ditt hus.

Ren pipe begynner i vedskjulet

Du kan ikke styre alt, men du kan styre veden. Ved som har tørket skikkelig, brenner varmt og rent og legger igjen langt mindre beksot enn ved som har ligget under presenning eller rett på bakken. Det krever et lager med tak over, luft rundt og avstand til bakken.

Et luftig vedskjul i ekte tre fra Roverk er bygget for akkurat det, med trykkimpregnert bunn, bratt tak og åpne gavler, og luftet kledning som lar gjennomtrekken dra fukten ut av stabelen. Sammen med god fyring og jevnlig feiing er det den enkleste måten å holde pipa ren gjennom en lang trøndersk fyringssesong.

Les også

Tørr ved, renere pipe

Et luftig vedskjul i ekte tre gir ved som brenner varmt og legger igjen mindre beksot. Vi håndbygger, leverer og monterer i Trondheimsområdet – og du betaler først når skjulet står ferdig.

Bestill vedskjul →
← Alle tips
Ring oss Bestill vedskjul →