Presenning over veden – ja eller nei?

Presenning er den mest brukte og den mest misforståtte løsningen i norsk vedlagring. Tanken er logisk nok: veden skal holdes tørr, altså dekker vi den til. Problemet er at en presenning over veden like gjerne stenger fukt inne som den holder regn ute. Har du opplevd at veden ble klam og muggen selv om den lå «beskyttet» hele sommeren, er presenningen nesten alltid forklaringen. Her er hva som faktisk skjer under duken – og hva du bør gjøre i stedet.

Forskjellen på tak og tildekking

Et tak og en presenning løser to helt ulike oppgaver, selv om begge ligger over veden. Et tak stopper nedbøren ovenfra og lar luften passere fritt på alle sider. En presenning som legges over og trekkes ned langs sidene stopper også nedbøren – men den stopper luften samtidig.

Og luft er det veden trenger aller mest. Tørking handler ikke om å holde regn borte alene; det handler om at fukten inne i kubbene skal ha et sted å gjøre av seg. Fjerner du gjennomtrekken, blir stabelen et lukket rom der fuktig luft blir stående. Da tørker ikke veden – den holder seg fuktig, og i verste fall blir den fuktigere.

Slik oppstår kondens under duken

En vedstabel avgir vanndamp hele tiden mens den tørker. Under en tett presenning stiger denne dampen opp, treffer den kalde undersiden av duken og kondenserer til vanndråper. Dråpene renner tilbake ned i veden. Du har i praksis bygget et lite drivhus som resirkulerer sin egen fukt.

Det er lett å teste selv. Løft et hjørne av duken en tidlig morgen etter en varm dag, og kjenn på undersiden. Er den våt, er det ikke regn du kjenner – det er fukt fra veden din som ikke kom seg ut. Mange blir overrasket over hvor mye vann som samler seg der på et døgn.

Effekten forsterkes av temperatursvingninger. En solrik dag varmes duken opp, fuktigheten fordamper, og om natten kondenserer alt igjen. Dette gjentar seg dag etter dag gjennom hele sommeren og høsten. Åpner du en slik stabel i oktober, møter du typisk mørke kubber, hvitt eller grågrønt muggbelegg og en tydelig kjellerlukt.

I Trondheimsområdet, med høy luftfuktighet og lange, våte høster, går dette fortere enn mange tror. Fukten trenger ikke komme utenfra i det hele tatt – den er allerede i veden.

Når presenning faktisk går an

Presenning er ikke forbudt. Den kan fungere godt som en midlertidig løsning, men bare hvis du bruker den riktig:

• Dekk kun toppen. Legg duken over de øverste kubbene og ikke lenger ned enn en håndsbredd på sidene.
• Hold alle sider helt åpne. Vinden skal kunne blåse tvers gjennom stabelen uten hindring.
• Skap luft under duken. Legg gjerne noen lekter på tvers øverst, så duken ikke ligger flatt ned på veden.
• Gi den fall. Vann som blir liggende i en søkk på duken finner alltid veien ned til slutt.
• Se på det som midlertidig. En sesong går an; år etter år gir det slitasje på både duk og ved.

Materialet spiller også inn. En pustende duk i fiberduk eller presenningstoff med ventilasjon slipper ut noe fukt, mens en tett plastpresenning ikke slipper ut noe som helst. Er duken helt tett, er det desto viktigere at den ikke går ned langs sidene.

Med andre ord: presenningen skal oppføre seg som et tak, ikke som en pose. Klarer du ikke å få til det, er du bedre tjent uten den.

Andre ulemper med presenning

Selv en riktig lagt presenning har noen praktiske svakheter. Den flagrer og slår i vinden, og lyden er ikke populær hos naboer. Festene løsner, og på ettervinteren finner du gjerne duken i hekken. Snø som legger seg oppå gir vekt uten at noe bærer den, så duken siger ned mellom kubbene og danner vannlommer.

Så er det utseendet. En blå eller grønn presenning gjør sjelden noe godt for et uteområde. Mange bruker mye krefter på å få hagen pen, og lar samtidig en flagrende duk stå som det første man ser fra veien. Og duken har begrenset levetid – UV-stråling gjør plasten sprø, og etter et par sesonger sprekker den opp og må byttes.

Det veden egentlig trenger

Reglene for god vedlagring er ikke kompliserte. Veden trenger fire ting:

• Tak over som holder regn og snø unna ovenfra.
• Åpne sider som gir gjennomtrekk gjennom hele stabelen.
• Luft under så markfukten ikke suges opp i nederste lag.
• Tid – normalt én sommer for kløyvd ved, gjerne to for grovere kubber.

Legg merke til at «tett tildekking» ikke står på listen. Ved som står ute i regn, men luftig og på et solid underlag, tørker faktisk bedre enn ved som ligger innpakket. Regnet fukter bare det ytterste laget, og det tørker opp igjen på en dag med vind. Fukten som sitter inne i kubben er det virkelige problemet, og den kommer bare ut med luft.

Slik redder du en stabel som allerede har stått under duk

Oppdager du i september at veden under presenningen er klam og muggen, er ikke alt tapt. Mugg på overflaten er stygt, men det er sjelden det samme som råte, og ved som bare er fuktig kan fortsatt tørke hvis den får sjansen.

Gjør slik:

• Ta av duken helt og la stabelen stå åpen i noen dager med vind.
• Rive fra hverandre og stable om, slik at de fuktigste kubbene kommer ytterst.
• Børst av synlig mugg ute, ikke inne – bruk gjerne hansker og unngå å stå i støvet.
• Kast kubber som er myke, lette og smuldrer. De har begynt å råtne og gir lite varme.
• Få stabelen under et ordentlig tak med åpne sider før høstregnet setter inn.

Regn med at veden trenger en ny tørkeperiode, og planlegg for at den kanskje ikke er klar før neste sesong. Har du behov for fyringsved nå, er det bedre å skaffe tørr ved til vinteren og la denne stabelen bruke tiden den trenger, enn å fyre med noe som freser og soter.

Fra duk til skjul

Et vedskjul løser hele problemet permanent. Bratt eller skrått tak feller nedbøren, åpne gavler og luftet kledning gir gjennomtrekk, og et gulv som løfter veden fra bakken holder markfukten ute. Du slipper å binde og stramme duk hver høst, og du slipper å lure på hva du finner når du åpner stabelen i november.

Skal du velge, er et vedskjul i ekte tre også en løsning som står seg på uteplassen – noe man sjelden sier om en presenning. Vi håndbygger, leverer og monterer i Trondheimsområdet, og med et bygg som er laget for å tørke ved fremfor å pakke den inn, får du fyrbar ved hver eneste vinter uten ekstra arbeid.