Fyre med ved fra hagen – hva kan du bruke?

Høsten er tiden for å rydde i hagen. Et gammelt epletre har gitt seg, bjørka skygger for mye, og hekken trenger en kraftig klipp. Plutselig ligger det en haug med trevirke på plenen, og spørsmålet melder seg: Kan du fyre med ved fra hagen? Svaret er som regel ja – men ikke med alt, og aldri med en gang.

Her går vi gjennom de vanligste treslagene i norske hager, hva de er gode til, hva som spraker og soter, og hva som ikke under noen omstendighet skal i ovnen.

Bjørk – den trygge klassikeren

Står det en bjørk i hagen som må ned, har du i praksis fått førsteklasses ved gratis. Bjørk er et løvtre med høyere brennverdi per volum enn gran og furu, den brenner med fine, klare flammer, og nevra er noe av det beste du kan ha til opptenning.

Det bjørka krever, er at du kløyver den. Nevra er tett og slipper nesten ikke ut fukt, så en hel, ukløyvd stamme kan bli liggende fuktig inni og begynne å råtne i stedet for å tørke. Kapp i lengder som passer ovnen din, og kløyv så snart du kan. Spar gjerne noen flak av nevra i en tørr kasse – den tar villig fyr og er gull verdt en kald morgen.

Frukttrær, rogn og selje

Eple, plomme og kirsebær

Frukttrær gir tett, tung ved som gir god varme og ofte en mild, god lukt i stua. Ulempen er at de sjelden er rette. Gamle epletrær er gjerne krokete, kvistete og vriene å kløyve, og den tette veden tørker saktere enn bjørk. Regn med at grove kubber kan trenge to somre.

Rogn

Rogn er et hardt løvtre som brenner godt når det er tørt. Stammene i en hage er ofte tynne og kan virke klare til bruk som de er, men også tynne stykker med bark bør deles på langs for å tørke skikkelig.

Selje og andre myke løvtrær

Selje er lettere og brenner raskere. Du får mindre varme per kubbe enn med bjørk, men den egner seg godt til høst og vår, når du vil ha litt varme uten å fyre for fullt. Som all fersk ved er den full av vann, så tørkingen er like viktig her.

Thuja, einer og annet bartre

Bartre fra hagen – gran, furu, thuja og einer – inneholder mye harpiks og oljer. Det tar lett fyr og brenner hett og raskt, og derfor er tørr, finkløyvd gran og furu utmerket opptenningsved. Gran tørker dessuten raskere enn løvtre.

Baksiden er at harpiksrikt trevirke spraker og kan sende gnister. Thuja og einer kan være særlig ille. Hold derfor ovnsdøra lukket, og fyr aldri med slikt i åpen peis uten gnistskjerm. Fyrer du bartre med for lite luft, får du også fort mer sot på glasset og i pipa. Bruk det som opptenning eller blandet med løvtre, ikke som eneste brensel en kald kveld.

Hekkeavklipp med grønne skudd og bar er noe annet enn ved. Det er fullt av vann, gir mye røyk og lite varme. Det hører hjemme i komposten eller leveres som hageavfall – sjekk hva som gjelder i kommunen din.

Greiner og kvist

Greiner fra beskjæring er undervurdert. Tørre kvister på tykkelse med en tommel er perfekt opptenning, og de tørker raskt fordi de er tynne. Kapp dem i ovnslengde, bunt dem med hyssing og legg buntene luftig under tak. Neste høst har du tennved til store deler av vinteren.

Men kvist brenner fort og hett. Fyller du ovnen med en stor bunt på en gang, risikerer du at den blir for varm. Bruk kvisten til å få fyr, og legg på kubber når det er god glød.

Morkent og råttent trevirke kan du like godt kvitte deg med. Det er lett, suger til seg fukt og gir lite varme.

Kort oppsummert:

Godt brensel: bjørk, frukttrær og rogn.
Greit til høst og vår: selje og andre myke løvtrær.
Til opptenning: tørr gran, furu og kvist.
Med forsiktighet: thuja og einer, som spraker og gnistrer.
Ikke i ovnen: hekkeavklipp med grønt, morkent trevirke og alt som er behandlet.

Ved fra hagen må tørkes like godt som kjøpt ved

Det er her mange går feil. Veden er ikke tørrere fordi den kommer fra din egen tomt. Et tre som nettopp er felt, har typisk 40–60 % fukt, og veden må ned mot 15–20 % før den skal i ovnen. Fuktig ved gir mye røyk, lite varme og beksot i pipa.

Kapp og kløyv så snart som mulig etter felling. Hele stammer tørker svært dårlig.
Stable veden luftig, over bakken og med tak over.
La sidene være åpne, så vinden kan dra fukten ut. Ikke pakk stabelen inn i presenning.
Regn med én sommer for kløyvd ved som ligger luftig, og gjerne to for tette treslag eller grove kubber.
Mål fukten på en fersk kløyvflate før du begynner å fyre med veden.

Feller du i hagen nå i høst, er veden altså tidligst klar til neste fyringssesong. Og skal et stort tre ned nær hus, vei eller strømledninger, er det en jobb for fagfolk.

Aldri impregnert, malt eller limt trevirke

Hagerydding betyr ofte også gamle gjerder, terrassebord, plantekasser og paller. Det er fristende å kappe opp alt og fyre det bort. Ikke gjør det.

Både Trondheim og Malvik har kommunale forskrifter som forbyr å brenne avfall i småovner. Unntaket er papir og rent, ubehandlet trevirke – ikke impregnert eller malt trevirke. Plast og annet avfall skal heller ikke brennes. Limte plater som spon, MDF og kryssfiner er ikke ubehandlet tre og hører heller ikke hjemme i ovnen. Bor du i en annen kommune, kan reglene være formulert annerledes, men rådet er det samme: Fyr bare med ren, tørr ved.

Grunnen er enkel. Behandlet trevirke gir giftig røyk og aske, og røyken havner i lufta du og naboene puster inn. Impregnert trevirke regnes som farlig avfall og skal leveres på gjenvinningsstasjon eller et godkjent mottak.

Er du usikker på om en planke er behandlet, så la den ligge. Ren ved fra hagen er gratis varme – behandlet trevirke er avfall.

Et eget sted for hageveden

Ved fra hagen kommer sjelden i jevne, pene mengder. Det blir en del bjørk det ene året, et epletre det neste og en haug med kvist hver vår. Derfor trenger du et sted der den ferske veden kan ligge i fred og tørke, adskilt fra den som er klar til bruk.

Et vedskjul i ekte tre med åpne gavler, luftet kledning og bratt, snøsikkert tak gir akkurat den gjennomtrekken veden trenger. Roverk Ved lastes fra begge gavlendene, så du kan stable fersk hageved i den ene enden og hente tørr ved fra den andre. Vi bygger i tre faste størrelser og på bestilling med andre mål, og leverer og monterer i hele Trondheimsområdet – fra Malvik til Melhus.